Og det er det!

Den første serien med prototyper har gått til La Poste!

Om noen dager vil Pioupious begynne å blomstre på paraglidingstarter og på kiteplasser.

Jeg skulle markere "det var litt av et eventyr". Men nei: det er mer som begynnelsen på et stort eventyr 😉 Nå som prototypene er sendt, vil jeg kunne lansere bestillingene. Dette er startsignalet jeg ventet på.

Det er ganske bra, artikkelen i FFVL-magasinet er nettopp sluppet:

Men men men... Det er det @BalisePioupiou i Mag of the @FFVL ! Veldig kjekt å lese @nb4ld ved frokost. pic.twitter.com/Id8koZRg4j

— Geraldine Lepere (@Gelepere) Juni 21, 2014

Og siden den gang har ikke telefonen min sluttet å ringe. Jeg mottar også mange e-poster.

Å ja, for i artikkelen står det at bestillinger allerede er åpne. Bortsett fra at artikkelen, jeg skrev den i begynnelsen av mai. Og at jeg på den tiden ikke forventet at kortene skulle gå lage røyk.

Fine design

I mangel av bestillinger som allerede er åpne − skjer det, jeg lover − du kan allerede tenke på lesningene til den aller første pioupiouen: http://pioupiou.fr/1 (lett å huske, adressen!).

Igjen, dette er spesialdrevet prosjektering. Jeg legger ikke skjul på at før jeg gjorde det, tok jeg en rask titt på hva som ble gjort av konkurransen.

Jeg ble veldig overrasket: Mens målinger av gjennomsnittlig vind og vindkast er vanlig å finne, blir minimumsvinden nesten systematisk glemt. Det var synd. Føflekker betyr noe! Spesielt for sveve, kiting og boarding!

Så her er et første forsøk på en "hjemmelaget" vindgraf.

Den mørke linjen er gjennomsnittsvinden, med min/maks amplitude i bakgrunnen.

Jeg ser for meg at vi på denne måten er bedre klar over vindens regelmessighet.

Maleriet også

Men før vi lekte med datamaskinen, måtte vi hente frem de gamle malerpenslene fra barneskolen.

Det som er bra med elektronikk er at feilrettinger fortsatt er mye morsommere enn når du driver med programvare...

Så jeg tok en liten avstikker til Bricoman, for å avlaste de tolv euroene som en falsk Drémel koster. (til denne prisen tør jeg ikke engang forestille meg under hvilke forhold de er laget).

Uansett, når de tretti kortene gikk gjennom kvernen, tømte jeg tre bomber med tastaturrens for å støve det hele av.

Kassereren på supermarkedet må ha tatt meg for en narkoman, men på samme tid til tre euro bomben, er det fortsatt billigere enn å kjøpe en kompressor.

Jeg foretrakk å investere i fremtiden min, med en fin maske for å puste inn de gode dampene av toluen.

Vi kommer til å male...

Ettersom jeg hadde skadet kortene mine, virket det logisk å la dem på nytt for å beskytte dem mot oksidasjon.

Men det er ikke det egentlige påskuddet.

Faktisk hadde jeg kjøpt denne beholderen for lenge siden. Det kalles "Tropicalization Varnish". Og som navnet tilsier, er den laget for å tropisere kortene, altså for å beskytte dem mot fiendtlige miljøer.

Konkret smører vi det over hele brettet, og dekker komponentene, slik at det blir vanntett. På den måten frykter Pioupiou ikke lenger fuktighet. Jeg kan leke med den i badekaret mitt.

Sannhetens øyeblikk

Til slutt, før du druknet alt i lakk, gjensto det siste grunnleggende trinnet: å gå gjennom Pioupiou-treet!

Mål: å sikre driften av hvert beacon. For å være sikker på at de alle sier omtrent det samme.

Det var like etter den kollektive solingen, for å teste solcellepanelene og batteriladingen.

Dessuten tror jeg at noen batterier har tygget opp under mine improviserte kortslutninger. Når det er sagt, tok jeg bevisst valget om å bruke dem uansett. Dette vil tillate meg å studere deres oppførsel på lang sikt. Og i verste fall, hvis de ikke kommer seg gjennom sommeren, ses vi på Coupe Icare for å bytte dem...

Bedre enn UV-kabinen for de gjenstridige:

Jeg vil fortsatt ha massevis av ting å fortelle deg. Men siden dataklokken viser 00:47, stopper vi der. I morgen kommer jeg tilbake til det tidlig!

Det er en gal jobb, men jeg har aldri blitt så stimulert i mitt liv. Jeg koser meg, og lillefingeren min forteller meg at det bare er begynnelsen. Det var egentlig det skolen ikke visste hvordan de skulle gi meg. Det er synd: uten denne evige kjedsomheten ble vi laget for å komme veldig godt overens.

Til slutt, hvis jeg ikke hadde hoppet så mye over skolen for å drive med datamaskin og paragliding, ville jeg ikke vært her og lekevær 😉

Bonus for engelsktalende: Coder's High − Programmering er akkurat som narkotika, bortsett fra at dealeren betaler deg.

Denne artikkelen er et kapittel i historien til Piou Piou, det unike værfyrtårnet.

Hvis dette prosjektet ligger ditt hjerte nært, kan du gi oss midler til å forbedre Pioupiou og finne opp resten av familien hans. Alle donasjoner som samles inn vil utelukkende bli tildelt forsknings- og utviklingsbudsjettet.

Du kan også sende oss en sjekk som skal betales til Bac Plus Zero, 12 rue Servan, 38000 Grenoble. (legg ved et kort notat).